Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
23 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

verge 3

verb

Opphav

norrønt verja

Betydning og bruk

forsvare mot angrep;
verne mot noe farlig eller uønsket
Eksempel
  • verge landet;
  • gutten verget seg mot slagene;
  • verge beitedyr mot ørn;
  • de verger sine egne interesser;
  • de har alltid verget seg og sine
Artikkelside

verge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av verge (3

Betydning og bruk

i jus: person som er oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person
Eksempel
  • møte i retten med verge
Artikkelside

verge 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av verge (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha noe i sitt verge
  2. våpen (til å forsvare seg med)
    Eksempel
    • finne seg en kjepp til verge
Artikkelside

umyndig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ennå ikke er myndig (1)
    Eksempel
    • umyndige mindreårige
    • brukt som substantiv:
      • umyndige må ha godkjenning fra verge
  2. fratatt retten til å råde over formuen sin og gjøre bindende avtaler;
    Eksempel
    • hun ble erklært umyndig
  3. som ikke har makt til å rå over egen skjebne;
    Eksempel
    • politisk umyndig;
    • føle seg umyndig
Artikkelside

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Betydning og bruk

umyndig person i forhold til sin verge (1
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • nå myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig
Artikkelside

formynder

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk -mynder; beslektet med myndig

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for verge (1
  2. i overført betydning: person eller instans som bestemmer over noen
    Eksempel
    • opptre som politisk formynder
Artikkelside

vakt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk av samme opprinnelse som II vake, våke

Betydning og bruk

  1. det å vokte, passe på, verge
    Eksempel
    • holde vakt (over noe);
    • sitte, stå på vakt;
    • gå av, på vakt;
    • dr. Johnsen har vakt i kveld – tjeneste
  2. tidsrom da det holdes vakt
    Eksempel
    • ettermiddagsvakt, kveldsvakt, nattvakt;
    • døgnet er delt i seks vakter;
    • ta siste vakt
  3. sted, lokale der det holdes vakt
    Eksempel
    • melde seg i vakten
  4. person som holder vakt
    Eksempel
    • dørvakt;
    • snike seg forbi vakten;
    • gå, stå vakt;
    • sette ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasselig (og mistenksom) mot
    • vi må være på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

motverge

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verge (2

Faste uttrykk

  • sette seg til motverge
    gjøre motstand
Artikkelside

gevær

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med verge (3

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjøre honnør ved å holde geværet loddrett foran brystkassen med munningen opp
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen
Artikkelside