Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

verge 3

verb

Opphav

norrønt verja

Betydning og bruk

forsvare mot angrep;
verne mot noe farlig eller uønsket
Eksempel
  • verge landet;
  • gutten verget seg mot slagene;
  • verge beitedyr mot ørn;
  • de verger sine egne interesser;
  • de har alltid verget seg og sine

verge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av verge (3

Betydning og bruk

i jus: person som er oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person
Eksempel
  • møte i retten med verge

verge 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av verge (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha noe i sitt verge
  2. våpen (til å forsvare seg med)
    Eksempel
    • finne seg en kjepp til verge

vakt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk av samme opprinnelse som II vake, våke

Betydning og bruk

  1. det å vokte, passe på, verge
    Eksempel
    • holde vakt (over noe);
    • sitte, stå på vakt;
    • gå av, på vakt;
    • dr. Johnsen har vakt i kveldtjeneste
  2. tidsrom da det holdes vakt
    Eksempel
    • ettermiddagsvakt, kveldsvakt, nattvakt;
    • døgnet er delt i seks vakter;
    • ta siste vakt
  3. sted, lokale der det holdes vakt
    Eksempel
    • melde seg i vakten
  4. person som holder vakt
    Eksempel
    • dørvakt;
    • snike seg forbi vakten;
    • gå, stå vakt;
    • sette ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasselig (og mistenksom) mot
    • vi må være på vakt mot forsøk på svindel

motverge

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verge (2

Faste uttrykk

  • sette seg til motverge
    gjøre motstand

gevær

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med verge (3

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjøre honnør ved å holde geværet loddrett foran brystkassen med munningen opp
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen

beskikke

verb

Uttale

besjikˊke

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘bringe i skikk, orden’

Betydning og bruk

  1. om Gud, skjebnen: fastsette
    Eksempel
    • det var ikke så beskikket;
    • skjebnen beskikket henne en tidlig død
  2. utnevne i tjenestemannsstilling
    Eksempel
    • bli beskikket som distriktslege
  3. oppnevne til et verv
    Eksempel
    • beskikke verge

Faste uttrykk

  • beskikke sitt hus
    (etter 2. Kong 20,1) ordne sakene sine (før en dør)

verne

verb

Opphav

norrønt verna; jamfør vern

Betydning og bruk

Eksempel
  • verne fedrelandet;
  • hun verner om helsa si;
  • de vernet seg mot tap
  • brukt som adjektiv:
    • holde en vernende hånd over noe

vern

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vernd, vǫrn; beslektet med verge (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • varmt tøy til vern mot kulden;
    • bruke fordommer til vern mot nye tanker
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: forening eller institusjon med formål å verne

vergemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

forpliktelse og myndighet som en verge (1 har til å handle på vegne av en umyndig person
Eksempel
  • personen ble satt under vergemål