Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani

Betydning og bruk

  1. atferd eller handlemåte som er gjentatt så mange ganger at den er blitt mer eller mindre automatisert og ubevisst;
    jamfør uvane
    Eksempel
    • en dårlig vane;
    • jeg begynner å kjenne vanene dine;
    • jeg gjorde det av gammel vane;
    • de har lagt seg til fine vaner;
    • de har en del inngrodde vaner;
    • jeg er kommet ut av vanen med å stå opp tidlig

Faste uttrykk

  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • ha for vane
    pleie;
    bruke
    • de har for vane å spise taco på fredagen
  • sin vane tro
    i samsvar med det en pleier å gjøre
    • sin vane tro kom han for sent til bussen

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

  1. ubehagelig, plagsom, skadelig;
    jamfør vondt
    Eksempel
    • en vond lukt;
    • ha vond samvittighet;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ha stadig vondere i beina;
    • et av de vondeste minnene jeg har
    • brukt som adverb:
      • smake vondt;
      • au, det gjør vondt;
      • det er ikke vondt ment
  2. vanskelig, innviklet, problematisk
    Eksempel
    • de er i en vond situasjon
  3. sint
    Eksempel
    • være vond på noen
  4. ondskapsfull, ond
    Eksempel
    • en farlig og vond kvinne
    • brukt som substantiv:
      • kampen mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Eksempel
    • sette vondt på folk

Faste uttrykk

  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • ha vondt av
    synes synd på
  • ha vondt for
    ha problemer med
    • jeg har vondt for å tro det
  • ta det vonde med det gode
    gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon

vanlig

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr; av vane

Betydning og bruk

  1. som ofte skjer eller forekommer
    Eksempel
    • sinne er en vanlig reaksjon hos sørgende;
    • det er blitt et vanligere syn de siste årene
  2. som er mest brukt eller oftest fins;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • vanlig bjørk;
    • de var kledd i vanlige klær;
    • jeg har det vanligste navnet i Norge
    • brukt som adverb:
      • det er vanlig travelt for tiden;
      • det var som vanlig helt fullt
  3. som er etter vanen eller sedvanen
    Eksempel
    • vi kjørte den vanlige veien;
    • jeg gikk hjem til vanlig tid;
    • du må vise vanlig folkeskikk

Faste uttrykk

  • til vanlig
    som i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • til vanlig stod hun tidlig opp
  • vanlig flertall
    mer enn halvparten av stemmene ved en avstemning;
    alminnelig flertall

uskikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uheldig vane;
dårlig maner (3)
Eksempel
  • forsøpling er en fæl uskikk;
  • ta et oppgjør med en uskikk

used

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. uheldig handlemåte eller vane;
    Eksempel
    • legge av seg usedene sine
  2. usedelig levemåte;
    Eksempel
    • få bukt med useden i bygda

pleie 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som pleie (2

Betydning og bruk

ha for vane;
Eksempel
  • hun pleier å gjøre det på denne måten;
  • før pleide far å ta opp filmer på kassett;
  • i mesterskap har Brasil pleid å være best;
  • alle har sitt, som jeg pleier å si

vanemessig

adjektiv

Betydning og bruk

som har preg av eller skyldes vane (1)

sin vane tro

Betydning og bruk

i samsvar med det en pleier å gjøre;
Se: vane
Eksempel
  • sin vane tro kom han for sent til bussen

ha for vane

Betydning og bruk

pleie;
bruke;
Se: vane
Eksempel
  • de har for vane å spise taco på fredagen

vanekristen 2

adjektiv

Betydning og bruk

som er kristen av vane og tradisjon, men uten å ha en levende tro
Eksempel
  • vanekristne kirkegjengere