Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
40 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gudevesen som rådde for årsvekst og rikdom;
jamfør ås (3
Eksempel
  • vaner og æser;
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner
Artikkelside

van 2

substantiv hankjønn

Uttale

vænn

Opphav

engelsk kortord for caravan ‘husvogn, campingvogn’

Betydning og bruk

stor, lukket bil til vare- og passasjertransport
Artikkelside

van 3

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

fra nederlandsk; samme opprinnelse som von (2

Betydning og bruk

brukt i nederlandske navn: fra
Eksempel
  • Hans van Helden
Artikkelside

vanlykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

dårlig eller manglende lykke;
uheldig skjebne;
uhell
Artikkelside

vandrevet

adjektiv

Opphav

av van-

Betydning og bruk

som er dårlig drevet;
Eksempel
  • en vandrevet gård
Artikkelside

vanheder

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

Artikkelside

vanadium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin, av norrønt Vanadís, et annet navn på Frøya; jamfør van (1

Betydning og bruk

svært hardt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 23;
kjemisk symbol V
Artikkelside

vanry

substantiv intetkjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

dårlig omdømme;
Eksempel
  • skandalene har satt hele sporten i vanry
Artikkelside

vankunne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vankunni; av van-

Betydning og bruk

mangel på kunnskap;
Eksempel
  • gjøre noe i vankunne
Artikkelside

vankundig

adjektiv

Opphav

norrønt vankunnigr; av van-

Betydning og bruk

som mangler kunnskap;
som ikke har kjennskap til noe;
Artikkelside