Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

det å være utmattet eller utslitt;
mangel på fysisk eller psykisk energi
Eksempel
- dø av utmattelse;
- sykdommen førte til utmattelse og smerter;
- segne om av utmattelse;
- kjenne utmattelsen slippe taket
det å få noen til å bli utmattet;
jamfør utmattelseskrig
Eksempel
- sørge for utmattelse av fienden

substantiv hunkjønn eller hankjønn

det å kjenne seg søvnig eller tom for krefter
Eksempel
- kronisk trøtthet;
- ha problemer med trøtthet og utmattelse
tap av elastisitet eller styrke i materiale på grunn av belastning og slitasje;
jamfør materialtretthet

verb

norrønt signa, av siga ‘sige’

sige sammen;

falle