Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

urmaker

substantiv hankjønn

Opphav

se -maker (1

Betydning og bruk

håndverker som reparerer (eller lager) ur (2

klokkemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

håndverker som lager og reparerer klokker (1;

-maker 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -makari; av lavtysk -maker

Betydning og bruk

  1. etterledd i betegnelser for håndverkere;
    i ord som buntmaker, skomaker og urmaker
  2. etterledd i personkarakteristikker der førsteledder nevner hva som blir gjort;
    i ord som bråkmaker og juksemaker