Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
60 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
ur
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
urð
Betydning og bruk
haug eller skråning av større og mindre steiner (fra isbreer
eller
senere forvitring og ras)
Eksempel
raset startet 100 meter oppe i ura
Artikkelside
ur
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
gresk
og
latin
hora
‘tid, time’
;
beslektet
med
år
Betydning og bruk
apparat
eller
mekanisme som viser tid på døgnet
som etterledd i ord som
armbåndsur
solur
stemplingsur
veggur
vekkerur
Faste uttrykk
frøken Ur
om eldre forhold: elektrisk
ur
(
2
II)
en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett
;
telefonur
Artikkelside
ure
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ur
(
1
I)
Betydning og bruk
bygge
eller
dekke med (større) steiner
Eksempel
ure
opp en mur
;
ure
ned kjøttet
Artikkelside
tårnklokke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stort
ur
(
2
II)
utvendig på et tårn
;
tårnur
klokke
(
1
I
, 1)
i tårn
Eksempel
tårnklokka slo fire
Artikkelside
vekkerur
,
vekkeur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
ur
(
2
II)
Betydning og bruk
klokke
(
1
I
, 2)
med mekanisme som kan stilles inn til å varsle på en viss tid
;
vekkerklokke
Artikkelside
veggur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
ur
(
2
II)
Betydning og bruk
(slag)ur til å henge på veggen
Artikkelside
pendelur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ur
(
2
II)
som bruker en svingende
pendel
(1)
til å måle tid
Artikkelside
urtid
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ur-
Betydning og bruk
aller eldste fortid
;
oldtid
(1)
Artikkelside
urinnbygger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ur-
Betydning og bruk
person som hører til
urfolket
i et område
;
urinnvåner
Artikkelside
urviser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
viser
som beveger seg over skiven på et ur og angir tiden
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100