Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
58 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

ur 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt urð

Betydning og bruk

haug eller skråning av større og mindre steiner (fra isbreer eller senere forvitring og ras)
Eksempel
  • raset startet 100 meter oppe i ura
Artikkelside

ur 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som gresk og latin hora ‘tid, time’; beslektet med år

Betydning og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett;
    telefonur
Artikkelside

ure

verb

Opphav

av ur (1

Betydning og bruk

bygge eller dekke med (større) steiner
Eksempel
  • ure opp en mur;
  • ure ned kjøttet
Artikkelside

slett 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. timetall på ur, markert ved slag;
    tid;
    jamfør klokkeslett
  2. presis
    Eksempel
    • ved tolv slett
Artikkelside

stemplingsur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

innretning på arbeidsplass som registrerer når ansatte kommer og går
Artikkelside

stueur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

veggklokke eller slagur til å ha i ei stue (1, 3);
Artikkelside

frøken Ur

Betydning og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett;
Se: ur
Artikkelside

timer, taimer

substantiv hankjønn

Uttale

tai´mer

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. mekanisme i et elektronisk apparat som setter i gang eller avslutter en prosess etter innstilt tid;
    Eksempel
    • vaskemaskin med timer
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • sette timeren til å telle ned to minutter
Artikkelside

telefonur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 som en kunne ringe til for å få vite gjeldende klokkeslett;
jamfør frøken Ur
Artikkelside

tambak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk; fra malayisk tambaga ‘kopper’

Betydning og bruk

  1. messing som ligner gull, brukt i smykker og ur
Artikkelside