Avansert søk

60 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

ur 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt urð

Betydning og bruk

haug eller skråning av større og mindre steiner (fra isbreer eller senere forvitring og ras)
Eksempel
  • raset startet 100 meter oppe i ura

ur 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som gresk og latin hora ‘tid, time’; beslektet med år

Betydning og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett;
    telefonur

ure

verb

Opphav

av ur (1

Betydning og bruk

bygge eller dekke med (større) steiner
Eksempel
  • ure opp en mur;
  • ure ned kjøttet

tårnklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. stort ur (2 utvendig på et tårn;
  2. Eksempel
    • tårnklokka slo fire

vekkerur, vekkeur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

klokke (1, 2) med mekanisme som kan stilles inn til å varsle på en viss tid;

veggur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

(slag)ur til å henge på veggen

pendelur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ur (2 som bruker en svingende pendel (1) til å måle tid

urtid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

aller eldste fortid;

urinnbygger

substantiv hankjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

person som hører til urfolket i et område;

urviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

viser som beveger seg over skiven på et ur og angir tiden