Bokmålsordboka
urinnbygger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en urinnbygger | urinnbyggeren | urinnbyggere | urinnbyggerne |
Opphav
av ur-Betydning og bruk
person som hører til den opprinnelige befolkningen i et område