Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

turner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver turn

turne 2

verb

Opphav

fra tysk omdannet av turnere

Betydning og bruk

gjøre kroppsøvelser, drive gymnastikk;
særlig: delta i turn som konkurranseidrett

turnere 1

verb

Opphav

beslektet med tur (1 og turnus

Betydning og bruk

  1. svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
  2. dra på turné