Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

trøsk, trøske 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som trøske (

Betydning og bruk

morkent treverk;

råtten ved

trøskete, trøsket

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

om treverk og ved: som er tørt og smuldrete;

morken, råtten (1), trøsken

trøsken

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk