Avansert søk

113 treff

Bokmålsordboka 113 oppslagsord

tilhører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som hører på;
Eksempel
  • samle mange tilhørere;
  • fengsle tilhørerne

tilhøre

verb

Betydning og bruk

  1. være eid av
    Eksempel
    • tomta tilhører selskapet
  2. være del av eller forbundet med;
    sogne til;
    jamfør tilhørende
    Eksempel
    • tilhøre den radikale fløyen i partiet

sioux 1

substantiv hankjønn

Uttale

su

Opphav

av fransk feilskriving for ordet nadowessi ‘lille orm’ i ojibwe

Betydning og bruk

person som tilhører en gruppe av urfolk på de store slettene i Nord-Amerika

edvardiansk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller tilhører regjeringstiden til den engelske Kong Edward VII (1841–1910)
Eksempel
  • en edvardiansk bygning fra 1905

stjele

verb

Opphav

norrønt stela

Betydning og bruk

  1. ta noe som tilhører en annen;
    Eksempel
    • stjele en bil;
    • hun stjeler varer i butikken;
    • han stjal en idé fra meg;
    • kunstverket har blitt stjålet
  2. legge beslag på;
    ta
    Eksempel
    • tillitsvervene stjeler mye tid;
    • de store vindusflatene stjeler mye varme
  3. lure (seg til);
    jamfør stjålen
    Eksempel
    • stjele et kyss;
    • de stjeler seg til å treffes nå og da;
    • han stjal seg ut av huset

mentometer

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom svensk, trolig fra nylatin mento-; av latin mens ‘sjel, sinn’ og -meter

Betydning og bruk

instrument til å måle publikumsreaksjon ved at hver enkelt tilhører trykker på en knapp eller lar det være

postflagg 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av post (4

Betydning og bruk

splittflagg med posttegn til bruk på postskip eller eiendom som tilhører Posten (4

wienerklassiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

komponist som tilhører wienerklassisismen
Eksempel
  • de tre store wienerklassikerne Haydn, Mozart og Beethoven

vektklasse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

klasse (1, 5) av personer eller gjenstander som har like betingelser basert på vekt
Eksempel
  • vektklassene i boksing;
  • bobilen tilhører en høyere vektklasse enn vanlige personbiler

tovinge

substantiv hankjønn

toving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i flertall: orden (4) av insekter som blant annet omfatter mygg og fluer, som bare bruker forvingene til å fly med, og der bakvingene er omdannet til et køllelignende balanseorgan;
    Diptera
  2. insekt som tilhører ordenen tovinger