Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

tilfeldig

adjektiv

Opphav

etter tysk zufällig; jamfør tilfelle

Betydning og bruk

  1. som hender ved et tilfelle (2);
    som ikke skjer fast eller regelbundet
    Eksempel
    • få seg tilfeldige jobber;
    • en tilfeldig forbipasserende
  2. som foregår uten systematikk;
    planløs, vilkårlig
    Eksempel
    • i tilfeldig rekkefølge;
    • undersøkelsen er gjort i et tilfeldig utvalg av befolkningen

bekjentskap

substantiv intetkjønn

Uttale

bekjenˊtskap

Opphav

etter tysk Bekanntschaft

Betydning og bruk

  1. det å kjenne eller bli kjent med noe eller noen
    Eksempel
    • den nye bilmodellen er et spennende bekjentskap;
    • barytonen var et nytt bekjentskap for operapublikumet
  2. person en kjenner;
    Eksempel
    • møte et gammelt bekjentskap;
    • tilfeldige bekjentskaper;
    • ha bekjentskaper i den politiske ledelsen;
    • få jobb gjennom bekjentskaper

Faste uttrykk

  • stifte bekjentskap med
    bli kjent med
    • stifte bekjentskap med rettsapparatet i et annet land

bekymre

verb

Uttale

bekjymˊre

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kummer

Betydning og bruk

skape uro og engstelse hos noen
Eksempel
  • hosten din bekymrer meg;
  • denne situasjonen bekymrer meg

Faste uttrykk

  • bekymre seg
    være engstelig og urolig;
    engste seg
    • bekymre seg for framtiden;
    • bekymre seg for klimaendringer
  • bekymre seg om
    bry seg om;
    ta hensyn til
    • bekymre seg om andres ve og vel;
    • hvorfor skal man bekymre seg om hva tilfeldige mennesker mener?

spontanisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nonfigurativ kunstretning med vekt på spontanitet og tilfeldige fargeeffekter

bekymre seg om

Betydning og bruk

bry seg om;
ta hensyn til;
Eksempel
  • bekymre seg om andres ve og vel;
  • hvorfor skal man bekymre seg om hva tilfeldige mennesker mener?

sannsynlighetsregning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

matematisk behandling av tilfeldige fenomener eller hendelser

aksidens

substantiv hankjønn

Uttale

aksidenˊs

Opphav

av latin accidens, presens partisipp av accidere ‘hende (tilfeldig)'

Betydning og bruk

  1. tilfeldig, uvesentlig egenskap
  2. i flertall: (tilfeldige) biinntekter
  3. mindre trykksaker