Artikkelside

Bokmålsordboka

kummer

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en kummer	kummeren	kummere	kummerne
en kummer	kummeren	kumrer	kumrene

Opphav

fra lavtysk; beslektet med bekymre

Betydning og bruk

nagende sinnsuro;

sorg