Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

syklist

substantiv hankjønn

Opphav

av sykkel

Betydning og bruk

person som ferdes på sykkel eller som driver konkurransesykling
Artikkelside

ubeskyttet, ubeskytta

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er beskyttet;
uten vern
Eksempel
  • trematerialene lå helt ubeskyttet mot vær og vind;
  • en syklist er temmelig ubeskyttet i trafikken
Artikkelside

trettenårig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som varer eller har vart i 13 år
    Eksempel
    • en trettenårig skolegang;
    • et 13-årig samliv
  2. som er 13 år gammel;
    Eksempel
    • en trettenårig syklist;
    • en 13-årig gutt
Artikkelside

syttiårig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som varer eller har vart i 70 år
    Eksempel
    • gjennom et syttiårig liv;
    • foreningens 70-årige historie
  2. som er 70 år gammel;
    Eksempel
    • en syttiårig syklist på treningstur;
    • 70-årige professorer ved universitetet
Artikkelside

utbryter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bryter ut av parti, forening eller lignende
  2. syklist som gjør utbrudd
    • bilist som ikke holder seg i køen, men kjører forbi
Artikkelside

brattkjører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skiløper som driver løssnøkjøring i svært bratt terreng
  2. syklist som driver terrengsykling ned svært bratte bakker
Artikkelside

sykkelrytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

syklist, særlig om en som driver konkurransesykling
Artikkelside

proffsyklist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

følgebil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bil som følger ett eller flere andre kjøretøy for å vise vei eller gi økt sikkerhet
    Eksempel
    • en følgebil kjørte foran med advarsel om bred last
  2. bil med personer som følger en idrettsutøver, særlig syklist, for å bistå med veiledning, utstyr eller lignende
    Eksempel
    • bagasjen fraktes i følgebil
Artikkelside

rytter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av middelalderlatin rutarius, ruptuarius ‘landeveisrøver’, sammenheng med rute (2

Betydning og bruk

  1. en som rir på en hest
    Eksempel
    • være en flink rytter
  2. om eldre forhold: person som gjør krigstjeneste til hest;
  3. Eksempel
    • nesten 300 ryttere fullførte sykkelløpet
  4. brukt som etterledd i sammensetninger om person som er opptatt av at ting som gjøres på en spesiell måte
  5. liten overbygning eller lite tårn på taket av en bygning;
    jamfør takrytter
Artikkelside