Bokmålsordboka
brattkjører
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en brattkjører | brattkjøreren | brattkjørere | brattkjørerne |
Betydning og bruk
- skiløper som driver løssnøkjøring i svært bratt terreng
- syklist som driver terrengsykling ned svært bratte bakker