Avansert søk

127 treff

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

suffiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av suffigere ‘feste noe nedenfor eller bak’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språkelement som er hengt etter en ordstamme;
Eksempel
  • ‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige suffikser i norsk

-sel 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i intetkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som deksel og varsel

-semd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -semd, (-semi)

Betydning og bruk

suffiks brukt i visse substantiver;
i ord som takksemd og varsemd

-sel 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i hankjønn og hunkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som ferdsel, fødsel og hørsel

-øse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk -euse, femininum av -eur; jamfør -ør

Betydning og bruk

suffiks i (eldre) betegnelse for kvinne som har en bestemt stilling, utdannelse, rolle eller lignende;

-øs

adjektiv

Opphav

av tysk -ös eller fransk -eux; av latin -osus ‘utstyrt med’

Betydning og bruk

suffiks i visse adjektiver som omhandler innhold eller preg;

-yl 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som -yl (1

Betydning og bruk

suffiks i betegnelser for visse kjemiske stoffer;
i ord som acetyl, etyl og metyl

-vis

adverb

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adverb av adjektiv;
  2. suffiks brukt til å lage adverb eller adjektiv av substantiv;

-yl 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av gresk hyle ‘tre, materie’

Betydning og bruk

suffiks i betegnelser for visse kjemiske stoffer;
i ord som akryl

-typi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av typos; jamfør type (1

Betydning og bruk

suffiks i betegnelse for (metode for å framstille) trykk eller bilde;