Avansert søk

132 treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

straff

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjengjeld for lovbrudd, forseelse eller ulydighet;
refsing, tukting
Eksempel
  • straff som fortjent;
  • straffen lød på to års ubetinget fengsel

Faste uttrykk

  • sone sin straff
    sitte i fengsel;
    bøte for et lovbrudd

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt

skyldig

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Betydning og bruk

  1. som er skyld i skade, forsømmelse eller lignende;
    som har gjort noe galt
    Eksempel
    • erkjenne seg skyldig;
    • gjøre seg skyldig i feil;
    • kjenne tiltalte skyldig
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skyldige
  2. som skylder penger
    Eksempel
    • betale det en er skyldig
  3. som er forpliktet til
    Eksempel
    • være noen takk skyldig

Faste uttrykk

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
  • være skyldig til straff
    ha gjort noe som kvalifiserer til straff

korporlig

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør korpus (2

Betydning og bruk

på kroppen;
Eksempel
  • korporlig straff

straffebud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lov eller forskrift som gir rettsgrunnlag for bruk av straff

strafferamme

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

nedre og øvre grense for fastsetting av straff for en forbrytelse

sone sin straff

Betydning og bruk

sitte i fengsel;
bøte for et lovbrudd;
Se: straff

straffskyldig

adjektiv

Betydning og bruk

som har gjort noe straffbart;
skyldig til straff
Eksempel
  • bli funnet straffskyldig

straffri, straff-fri

adjektiv

Betydning og bruk

fritatt for straff

straffange, straff-fange

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som soner straff i fengsel