Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
254 treff

Bokmålsordboka 254 oppslagsord

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig
Artikkelside

stein 2, sten

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn, dansk sten; jamfør stein (1

Betydning og bruk

  1. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykker
    Eksempel
    • edle steiner
  2. frø av steinfrukt med hardt skall rundt
    Eksempel
    • spytte ut steinen
  3. hardt frø i bær
    Eksempel
    • druer uten steiner
  4. i medisin: lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler
Artikkelside

stein 3

adjektiv

Betydning og bruk

påvirket av narkotika
Eksempel
  • de var steine på hasj
Artikkelside

stein 4

adverb

Betydning og bruk

  1. fullstendig, helt;
    Eksempel
    • forholdet deres er stein dødt;
    • de var stein gale
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: veldig, svært;
    i ord som steingammel og steinrik
Artikkelside

steine

verb

Betydning og bruk

kaste stein på, særlig for å jage eller drepe
Eksempel
  • bli steinet til døde
  • brukt som adjektiv:
    • den steinede kvinnen
Artikkelside

snublestein, snublesten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stein som en lett kan snuble i
  2. i overført betydning: hindring som fort kan gjøre en plan mer komplisert;
    triks, knep
    Eksempel
    • dette ble nok en snublestein i forhandlingene
  3. minnesmerke utformet som gatestein foran hjemmet til offer for nazismen under andre verdenskrig
    Eksempel
    • en finner snublesteiner over hele Europa
Artikkelside

snuble

verb

Opphav

trolig av snubbe

Betydning og bruk

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen;
    falle, ramle;
    Eksempel
    • snuble i en stein;
    • gutten snublet og falt
    • brukt som adverb:
      • konklusjonen ligger snublende nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Eksempel
    • paret snublet seg leende hjemover
    • brukt som adjektiv:
      • en snublende gange
  3. i overført betydning: gjøre noe på en feilaktig, famlende eller tilfeldig måte
    Eksempel
    • her har skolen snublet i regelverket;
    • det politiske partiet snubler seg videre etter valgtapet
  4. snakke med unaturlige avbrudd i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Eksempel
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse;
    Eksempel
    • han stoppet og snudde seg;
    • moren snudde seg rundt;
    • snu på hodet;
    • snu seg i senga;
    • snu stolen mot vinduet
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær;
    • vinden hadde snudd
  3. peke i en viss retning;
    vende
    Eksempel
    • den siden som snur ut
  4. i overført betydning: forsøke å få noe til endre seg
    Eksempel
    • vi må forsøke å snu trenden;
    • de har jobbet lenge for å snu utviklingen

Faste uttrykk

  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • snu om
    • endre til motsatt retning
      • hun snudde om og gikk;
      • skuta kunne ikke bli snudd om i tide for å møte stormen;
      • snu om og kjøre tilbake på grunn av veisperring
    • forandre framgangsmåte eller mening
      • det er for sent å snu om på denne strategien nå
  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte
  • snu på hodet
    se fra en helt annen synsvinkel;
    gjøre slik at noe oppleves helt annerledes;
    jamfør sette/stille saken på hodet
    • snu saken på hodet;
    • livet hennes ble fullstendig snudd på hodet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
    • skifte mening brått;
      ombestemme seg brått
      • kommunestyret snudde på hælen i saken
  • snu på krona
    tenke seg om før en bruker penger;
    være sparsom
    • idrettsklubben er vant til å snu på krona
Artikkelside

rokokko

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av rocaille ‘dekorasjon av muslinger, koraller, stein og lignende'

Betydning og bruk

  1. stilart med snirklete og usymmetrisk utsmykning, med ornamenter som utviklet seg fra barokken (2
  2. smaksretning innenfor litteratur, malerkunst og musikk omkring 1725–1770 med forkjærlighet for det forfinede, lette og grasiøse
Artikkelside

gå over stokk og stein

Betydning og bruk

Se: stokk
  1. gå gjennom ulendt terreng
    Eksempel
    • kjøreturen gikk over stokk og stein
  2. gå uvørent eller slurvete for seg;
    være ute av kontroll
    Eksempel
    • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
Artikkelside