Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

stedfortreder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som trer i stedet for en annen, vikar

assisterende direktør

Betydning og bruk

stillingstittel for person som er stedfortreder for direktøren;
nestleder i en virksomhet;
Sjå: assistere

i egen person

Betydning og bruk

selv;
uten stedfortreder;
Sjå: person
Eksempel
  • statsråden kom i egen person

stuntmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som er stedfortreder for en filmskuespiller i farlige scener;
person som opptrer med farlige vågestykker

stattholder

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

om eldre forhold: stedfortreder for statssjef eller sentralregjering i en provins eller et land

stand-in

substantiv hankjønn

Uttale

stændinn

Opphav

engelsk ‘stå inn’

Betydning og bruk

særlig for filmstjerne under prøver og i farlige scener

drottsete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dróttseti; jamfør lavtysk ‘den som har sittet i hirden’

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: kongens husholder
  2. i nordisk middelalder: høyeste embetsmann i riket, som fungerte som stedfortreder for mindreårig konge eller for unionskonge som styrte fra et annet land
    Eksempel
    • Sigurd Jonsson var den siste drottseten i Norge

suppleant

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; av supplere

Betydning og bruk

prokonsul

substantiv hankjønn

Opphav

av pro-

Betydning og bruk

i det gamle Roma: stedfortreder for en konsul;
provinsstattholder som tidligere hadde vært konsul

løytnant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk lieutenant, opprinnelig ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

offiser med grad mellom fenrik og kaptein (1) i Hæren og Luftforsvaret eller mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret