Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

stavn 1, stevn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafn; beslektet med stamme (1

Betydning og bruk

(forlengelse av kjølen i) for- eller akterende på et fartøy

stavn 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som stavn (1

Betydning og bruk

hjemsted, bare i sammensetninger:
Eksempel
  • hjemstavn

lyrodd

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt hlýr ‘baug’ og odd

Betydning og bruk

trekantet trestykke felt inn mellom ripe (2 og stavn (1 på vestnorsk eller nordnorsk tradisjonell trebåt

kutter 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk cutter, av cut ‘hogge, skjære’

Betydning og bruk

  1. mindre fiskebåt med motor og seil
  2. om eldre forhold: mindre seilbåt med én mast og rett stavn, brukt til kyst- og havfiske eller som losbåt

hjemstavn

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stavn (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • en lyrisk hyllest til hjemstavnen

bordgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

omfar med bord (2, 3) fra stavn til stavn i en båt

svai 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svaie

Betydning og bruk

om fartøy:
Eksempel
  • ligge på svaivære fortøyd bare i én stavn slik at det kan svinge fritt

stevne 2

verb

Opphav

norrønt stefna, stavn (1; av stamn

Betydning og bruk

  1. sette stavn, kurs (mot)
    Eksempel
    • stevne inn fjorden
  2. innkalle til møte, for domstol eller lignende
    Eksempel
    • være stevnet som vitne

bakstavn, bakstevn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stavn (1 bak på en båt;

akter

adverb

Opphav

fra lavtysk; eller nederlandsk

Betydning og bruk

  1. på fartøy: bak (3, 5);
    bakover
    Eksempel
    • akter i båten;
    • skipet fikk en brottsjø akter;
    • gå akter til maskinrommet
  2. som substantiv: bakerste del av fartøy
    Eksempel
    • fra for til akterfra stavn til stavn