Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
228 treff
Bokmålsordboka
228
oppslagsord
språkvitenskap
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vitenskap om språk
;
lingvistikk
Artikkelside
standarddialekt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
språkvitenskap
: (mer
eller
mindre) standardisert dialekt
eller
språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon
;
normaltalemål
Artikkelside
standardspråk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: standardisert dialekt
eller
språk som brukes som felles (skrift)språk innenfor et område
;
til forskjell fra
dialekt
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
Eksempel
treet hadde kraftig stamme
;
stammen var rank og rett
som etterledd i ord som
furustamme
trestamme
fast del av et hele, en gruppe
eller lignende
;
hoveddel
,
kjerne
(
1
I
, 3)
Eksempel
bygge opp en
stamme
av dyktige fagfolk
;
disse spillerne utgjør
stammen
i laget
gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium
;
folkegruppe
Eksempel
keltiske
stammer
fast
bestand
(
1
I)
av dyre- eller planteart
som etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
i språkvitenskap
: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
Eksempel
'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'
Faste uttrykk
eplet faller ikke langt fra stammen
brukt om person som ligner opphavet sitt
siste skudd på stammen
siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
Artikkelside
tempus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘tid’
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: kategori som uttrykker hvordan verbalhandlingen står i forhold til ytringsøyeblikket
;
grammatisk tid
Artikkelside
temporal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
tempus
‘tid’
Betydning og bruk
som har med tid å gjøre
i språkvitenskap
: som har med
tempus
å gjøre
i anatomi: som hører til tinningene
;
jamfør
temporallapp
Artikkelside
tannlyd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap:
dental
(
2
II
, 2)
Artikkelside
overlang staving
Betydning og bruk
i
språkvitenskap
: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse
;
Se:
overlang
Artikkelside
modus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘mål, måte’
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske
eller
et påbud
Eksempel
moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
om elektronisk apparat:
innstilling
(1)
,
funksjon
(4)
mental tilstand
Eksempel
jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av
Artikkelside
sekundærtrykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap:
trykk
(
4
IV
, 4)
på en stavelse som mangler tonegang, men ellers har kjennetegnene for trykk
;
bitrykk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100