Avansert søk

228 treff

Bokmålsordboka 228 oppslagsord

språkvitenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap om språk;

standarddialekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: (mer eller mindre) standardisert dialekt eller språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon;

standardspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: standardisert dialekt eller språk som brukes som felles (skrift)språk innenfor et område;
til forskjell fra dialekt

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe

tempus

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘tid’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: kategori som uttrykker hvordan verbalhandlingen står i forhold til ytringsøyeblikket;
grammatisk tid

temporal

adjektiv

Opphav

av latin tempus ‘tid’

Betydning og bruk

  1. som har med tid å gjøre
  2. i språkvitenskap: som har med tempus å gjøre
  3. i anatomi: som hører til tinningene;
    jamfør temporallapp

tannlyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: dental (2, 2)

overlang staving

Betydning og bruk

i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse;

modus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘mål, måte’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske eller et påbud
    Eksempel
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektronisk apparat: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Eksempel
    • jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av

sekundærtrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: trykk (4, 4) på en stavelse som mangler tonegang, men ellers har kjennetegnene for trykk;