Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

spetakkel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av latin spectaculum ‘syn, skuespill’

Betydning og bruk

  1. støy, bråk, leven
    Eksempel
    • et svare spetakkel;
    • lage spetakkel
  2. underlig syn eller framtoning
    Eksempel
    • gå der som et annet spetakkel

svare 1

adjektiv

Opphav

av foreldet adjektiv svar, beslektet med svær

Betydning og bruk

svær, fæl
Eksempel
  • holde et svare spetakkel;
  • et svare strev
  • brukt som adverb:
    • det ble svare til velstand

ugudelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke tror på Gud;
    jamfør gudelig (2)
    Eksempel
    • ugudelige mennesker
    • brukt som substantiv:
      • presten prøvde å få de ugudelige i tale
  2. Eksempel
    • ugudelig livsførsel
    • brukt som adverb:
      • leve ugudelig
  3. Eksempel
    • et ugudelig spetakkel
    • brukt som adverb:
      • gressklipperen larmet noe ugudelig;
      • bruke ugudelig lang tid

syndelig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • holde et syndelig spetakkel

sirkus

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘krets, sirkel’

Betydning og bruk

  1. rund bygning eller telt der dressører, akrobater, klovner osv. opptrer
  2. forestilling i sirkus (1)
    Eksempel
    • gå på sirkus
  3. omreisende selskap av personer og dyr som opptrer i sirkus (1)
  4. avlang veddeløpsbane i det gamle Roma
  5. oppstyr, spetakkel
    Eksempel
    • det ble et sirkus uten like

månelys 2

adjektiv

Betydning og bruk

opplyst av månen
Eksempel
  • en månelys natt

Faste uttrykk

  • bli månelyst
    bli oppstyr eller spetakkel
    • nå blir det månelyst

øredøvende

adjektiv

Betydning og bruk

fylt med støy;
larmende
Eksempel
  • et øredøvende spetakkel

sjau

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk

Betydning og bruk

  1. tungt arbeid;
    mas, slit
    Eksempel
    • det var en svare sjau å få huset ferdig
  2. leven, spetakkel
    Eksempel
    • det var spetakkel og sjau til langt på natt

pandemonium

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk , av pan- og daimon ‘gud’; samme opprinnelse som demon

Betydning og bruk

  1. tempel for alle guder og halvguder i det antikke Hellas og Roma
  2. bolig for alle djevler;
    tilstand der alle vonde makter er løse;
  3. i overført betydning: vilt spetakkel og kaos

bli månelyst

Betydning og bruk

bli oppstyr eller spetakkel;
Eksempel
  • nå blir det månelyst