Bokmålsordboka
ugudelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ugudelig | ugudelig | ugudelige | ugudelige |
Betydning og bruk
- som ikke tror på Gud;som substantiv:
Eksempel
- presten prøvde å få de ugudelige i tale
Eksempel
- ugudelig livsførsel