Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

snut

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som snute

Betydning og bruk

Artikkelside

snute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med norrønt snuðra ‘snuse, være’

Betydning og bruk

  1. ytterste delen av munn og nese på dyr
    Eksempel
    • hunden slikket seg om snuten;
    • det blir 30 kr per snute – pr. person
  2. framstikkende del av noe
    Eksempel
    • sko med lange snuter

Faste uttrykk

  • trekke snuten til seg
    også: trekke seg tilbake igjen
Artikkelside

værhår

substantiv intetkjønn

Opphav

av være (3

Betydning og bruk

hos noen pattedyr: langt, grovt hår på snuten, som tjener som sanseredskap
Eksempel
  • katten har værhår
Artikkelside