Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
229 treff

Bokmålsordboka 229 oppslagsord

skulle

verb

Opphav

norrønt skulu

Betydning og bruk

  1. om framtid: komme til å
    Eksempel
    • det skal bli forandringer her i bygda;
    • vi skal reise i morgen
  2. brukt for å uttrykke påbud, befaling eller krav;
    Eksempel
    • du skal pusse tennene dine hver kveld;
    • du skal si meg hva det er;
    • sannheten skal fram;
    • jeg skulle hilse fra far
  3. brukt for å uttrykke ønske eller oppfordring;
    Eksempel
    • du skulle hjelpe broren din;
    • alle skulle gjøre sin plikt
  4. brukt for å uttrykke løfte eller forsikring
    Eksempel
    • jeg skal nok vente;
    • det skal nok gå bra
  5. brukt for å stadfeste noe
    Eksempel
    • jeg skal si det gikk bra
  6. ha ord på seg for noe
    Eksempel
    • han skal være flink
  7. brukt for å vise høflighet
    Eksempel
    • skal det være en kopp kaffe til?
  8. brukt for å uttrykke formodning eller mulighet
    Eksempel
    • det skulle vel la seg gjøre;
    • han skal være rik;
    • det skal være ekte gull;
    • det skal du regne med;
    • det skulle la seg gjøre
  9. brukt sammen med adverb (og uten hovedverb) for å uttrykke retning
    Eksempel
    • jeg skal hjem;
    • hva skulle han nå der?

Faste uttrykk

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel
  • skulle til
    • være bruk for;
      trenges
      • det er ikke lite som skal til
    • være i ferd med
      • hun skulle til å legge barna
Artikkelside

snodig

adjektiv

Opphav

norrønt snúðigr ‘rask, kvikk’

Betydning og bruk

som er uvanlig eller overraskende på en harmløs måte;
Eksempel
  • en snodig fyr;
  • det var litt snodig at vi skulle treffes her
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

trille terning

Betydning og bruk

  1. anmelde med terningkast (2)
    Eksempel
    • hvis jeg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
  2. avgjøre noe tilfeldig
    Eksempel
    • de må ha trillet terning for å komme til denne avgjørelsen
Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, trolig av lavtysk terninc; fra latin quaternio ‘firer i terningspill’

Betydning og bruk

  1. kubisk spillebrikke med (oftest) seks like sider der hver side har mellom én til seks prikker
    Eksempel
    • spille med terninger;
    • kaste terningene
  2. lite, mer eller mindre kubisk stykke av noe, for eksempel av en matvare
    Eksempel
    • skjære kjøttet i terninger

Faste uttrykk

  • terningen er kastet
    avgjørelsen er tatt;
    jamfør loddet er kastet
  • trille terning
    • anmelde med terningkast (2)
      • hvis jeg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
    • avgjøre noe tilfeldig
      • de må ha trillet terning for å komme til denne avgjørelsen
Artikkelside

tegn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Betydning og bruk

  1. fenomen eller foreteelse som viser eller symboliserer noe
    Eksempel
    • gjøre korsets tegn;
    • ikke vise tegn til anger;
    • det er ikke tegn til at det blir kuldegrader;
    • dette er et tegn på at vi gjør noe riktig;
    • visse tegn tyder på rekordavling;
    • vise tegn til bedring
  2. symbol for et betydningsinnhold, særlig om del av alfabet eller skriftsystem
    Eksempel
    • det japanske skriftspråket har mange ulike tegn
  3. håndbevegelse og mimikk brukt som en språklig enhet i tegnspråk (1)
  4. kroppbevegelse eller signal brukt for å gi en kort, enkel beskjed
    Eksempel
    • han gav tegn om at de skulle være stille;
    • sjåføren gav tegn om at han skulle til venstre
  5. Eksempel
    • tegn i tiden;
    • økt energinivå er et godt tegn;
    • gårsdagens tap var et dårlig tegn for resten av sesongen

Faste uttrykk

  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende
Artikkelside

gammelklok, gammalklok

adjektiv

Betydning og bruk

klokere enn alderen skulle tilsi;
preget av klokskap karakteristisk for eldre mennesker
Eksempel
  • et gammelklokt barn;
  • gammelkloke advarsler
Artikkelside

forvisse

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og viss (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun forvisset dem om at de skulle komme trygt fram;
  • jeg forvisset meg om at jeg hadde husket alt;
  • de forvisset seg om at alt var i orden
Artikkelside

striks

adjektiv

Opphav

av strikt

Betydning og bruk

Eksempel
  • en striks sjef;
  • strikse holdninger;
  • han var striks på at reglene skulle følges
Artikkelside

rode

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, fra lavtysk ‘tropp, hæravdeling’; opprinnelig fra latin

Betydning og bruk

  1. soldater i militæret som står ved siden av hverandre ved kolonneoppstilling og bak hverandre ved linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivningsdistrikt
  3. om eldre forhold: krets av gårder som skulle holde ved like et visst veistykke, huse omgangsskole og annet
  4. om eldre forhold: veistykke som et distrikt skulle holde ved like;
    jamfør rode (3)
  5. avgrenset del av større område som gruppe av mennesker skal gå gjennom i forbindelse med innsamlingsaksjon, leteaksjon eller lignende
Artikkelside