Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

skrukke 2

verb

Betydning og bruk

lage skrukker på;
Eksempel
  • skrukke pannen;
  • hun har skrukket til klærne

skrukke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ujevnhet på en flate;
  2. liten kurv av bark eller bjørkenever;
    jamfør neverskrukke

krølle 2

verb

Opphav

fra lavtysk krullen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • krølle håret
  2. vokse eller falle i krøller
    Eksempel
    • håret krøller seg så fint i nakken
  3. slå krøll på seg;
    bøye i ring eller bue;
    krype sammen
    Eksempel
    • katten krøllet seg sammen ved ovnen
  4. Eksempel
    • krølle kjolen sin;
    • jakka hadde krøllet seg;
    • krølle sammen et papir

knurve

verb

Opphav

av knurv

Betydning og bruk

klemme sammen, skrukke, krølle

snerk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt snerkja ‘snurpe sammen, skrukke’

Betydning og bruk

hinne på (særlig kokt) væske
Eksempel
  • varm melk med snerk

rukke 2

verb

Opphav

av rukke (1

Betydning og bruk

neverskrukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrukke

Betydning og bruk

liten kurv av never (2), brukt blant annet til å bære fisk og bær i