Bokmålsordboka
rukke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rukke | rukker | rukka | har rukka | rukk! |
| rukket | har rukket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rukka + substantiv | rukka + substantiv | den/det rukka + substantiv | rukka + substantiv | rukkende |
| rukket + substantiv | rukket + substantiv | den/det rukkede + substantiv | rukkede + substantiv | |
| den/det rukkete + substantiv | rukkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- rukke skallen