Artikkelside

Bokmålsordboka

skrukk

substantiv hankjønn

skrukke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en skrukk	skrukken	skrukker	skrukkene
hankjønn	en skrukke	skrukken
hunkjønn	ei/en skrukke	skrukka

Opphav

beslektet med norrønt skrokkr ‘sammenskrumpet kropp’

Betydning og bruk

rynke (, fold (

Eksempel

ha skrukker i skallen;
skrukker på en kjole

Faste uttrykk

i skrukk
sammenstuet