Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

skogfugl, skogsfugl, skaufugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som lever i skogen, særlig større fugl i ordenen hønsefugler

toppjakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jakt (2, 1) på skogsfugl som beiter i tretoppene

storfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor skogsfugl (tiur og røy) i fasanfamilien;
Tetrao urogallus

skogre

verb

Opphav

kanskje lydord

Betydning og bruk

  1. le høyt og støyende
    • brukt som adjektiv:
      • en skogrende latter
  2. om skogsfugl: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4);
    Eksempel
    • en orre skogret oppe i lia