Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

sjanse 2

verb

Betydning og bruk

ta en sjanse;
våge
Eksempel
  • han sjanset og tapte;
  • hun sjanser på at det vil ordne seg

sjanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘utfall, terningkast’; av latin cadere ‘falle’

Betydning og bruk

  1. mulighet for å lykkes
    Eksempel
    • ha gode sjanser til å få seg en jobb
  2. mulighet for å oppnå noe
    Eksempel
    • la sjansen gå fra seg

Faste uttrykk

  • ta en sjanse
    våge seg på noe som kan gå galt
    • hun tar sjansen på å reise med bussen uten billett;
    • han tok en sjanse da han sa opp en trygg jobb;
    • de har tatt sjanser på eksotiske konsepter

forsømme seg

Betydning og bruk

unnlate å bruke en sjanse;
ikke gjøre det en bør, ikke passe på;
Eksempel
  • myndighetene forsømte seg

somle bort

Betydning og bruk

rote bort;
Se: somle
Eksempel
  • de har somlet bort nøkkelen;
  • somle bort en sjanse

ta en sjanse

Betydning og bruk

våge seg på noe som kan gå galt;
Se: sjanse
Eksempel
  • hun tar sjansen på å reise med bussen uten billett;
  • han tok en sjanse da han sa opp en trygg jobb;
  • de har tatt sjanser på eksotiske konsepter

ikke ha nubbesjanse

Betydning og bruk

ikke ha sjanse i det hele tatt;

hoppe på

Betydning og bruk

slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse);
Se: hoppe
Eksempel
  • vi hoppet på en sydentur

sparke bein under

Betydning og bruk

prøve å ødelegge en sjanse;
Se: sparke

sparke

verb

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

  1. støte til med foten;
    spenne
    Eksempel
    • sparke noen på leggen;
    • hun sparket etter angriperen;
    • sparke til en ball;
    • de sparker fotball i friminuttene;
    • hesten sparket bakut
  2. gi avskjed på kort varsel;
    gi sparken
    Eksempel
    • sjefen sparket ham på dagen

Faste uttrykk

  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • sparke bein under
    prøve å ødelegge en sjanse
  • sparke fra
    skyve (kraftig) fra med foten
  • sparke fra seg
    gjøre motstand
    • sparke fra seg og bryte seg løs
  • sparke imot
    sette seg til motverge

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv:
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne