Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

sjømann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjómaðr

Betydning og bruk

person som har sjøfart til yrke

uteseiler, utesegler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjømann som seiler i utenriksfart, særlig på fjerne farvann

trålergast

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gast (2

Betydning og bruk

sjømann på tråler

skipsgutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: sjømann av laveste grad
Eksempel
  • han mønstret på som skipsgutt da han var 15 år gammel

gast 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som gjest

Betydning og bruk

sjømann, matros;
marinesoldat

dra til sjøs

Betydning og bruk

bli sjømann;
Se: sjø

gå i land

Betydning og bruk

slutte som sjømann;
Se: land

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór

Betydning og bruk

  1. (del av) det sammenhengende saltvannsområdet på jorden, hav(område)
    Eksempel
    • feriere ved sjøen;
    • være på sjøen;
    • sjøen lå speilblank;
    • i åpen sjø
  2. Eksempel
    • i Norge er det rundt 250 000 sjøer og vann
  3. Eksempel
    • skuta tok inn sjø;
    • lukte sjø
  4. opprørt, urolig vann, bølge
    Eksempel
    • høy sjø;
    • sjøene slo over båten

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    drukne seg
  • kaste på sjøen
    • kvitte seg med ved å kaste i havet
      • kaste søpla på sjøen
    • forkaste, vrake
      • forslaget er kastet på sjøen

reise 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

lang tur;
Eksempel
  • dra på en reise til Paris

Faste uttrykk

  • lykke på reisen!
    god reise!
  • siste reise
    • siste tur, særlig for et fartøy eller sjømann
    • avslutning av livet
      • han har lagt ut på sin siste reise

reis 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i visse forbindelser: reise (1

Faste uttrykk

  • siste reis
    • siste tur, særlig for fartøy eller sjømann
    • avslutning av livet
      • han har lagt ut på sin siste reis