Bokmålsordboka
uteseiler, utesegler
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utesegler | utesegleren | uteseglere | uteseglerne |
| en uteseiler | uteseileren | uteseilere | uteseilerne |
Betydning og bruk
sjømann som seiler i utenriksfart, særlig på fjerne farvann