Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
731 treff
Bokmålsordboka
731
oppslagsord
sine
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
sen
(
3
III)
Betydning og bruk
holde opp å gi melk
Eksempel
kua
sinet
Artikkelside
sin
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sinn, sín, sitt, sínir
;
i betydning 4 med innvirkning fra
lavtysk
Betydning og bruk
brukt i eiendoms- og tilhørighetsforhold for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i tredje
person
entall
eller
flertall
Eksempel
hun mistet sekken sin
;
han forstuet beinet sitt
;
de tok pengene
sine
brukt som
substantiv
:
de har sitt å stri med
;
hun sørger for seg og sine
brukt foran tall for å uttrykke at mengden er omtrentlig eller at den er stor
Eksempel
veie
sine
100 kg
;
turen tok
sine
seks timer
brukt trykklett i utrop for å uttrykke at noen er flink til noe
Eksempel
det var jenta si!
det er gutten sin som vet hva han vil!
brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykke eiendoms- og tilhørighetsforhold
Eksempel
hvem
sin
hatt er det?
det er far
sin
;
jeg kjenner godt Rud
sine
Faste uttrykk
få sitt
det som faller på en eller det en fortjener
gjøre sitt
gjøre det som kreves
;
bidra, medvirke
gå hver til sitt
gå hjem
;
gå tilbake til det en holdt på med
gå sin vei
gå vekk
ha sine fordeler
ha visse fordeler
denne metoden har sine fordeler
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
til sine tider
av og til
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
jeg la nøklene på bordet
;
hun legger hånden på skulderen hans
;
hvor har du lagt avisen?
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
applausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
;
det legges stor vekt på stil og eleganse
;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på
;
anstrenge seg for
;
gjøre seg umake med
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en katt med dusker på ørene
øre
(
3
III
, 1)
brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
ikke tro sine egne
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans, forståelse
;
jamfør
musikkøre
,
språkøre
Eksempel
ha øre for musikk
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
(2)
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
bli het om ørene
bli opphisset
det indre øret
del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øret
del av høreorgan på utsiden av kroppen
en skal høre mye før ørene faller av
brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
få dotter i ørene
plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
gå inn det ene øret og ut av det andre
bli glemt like fort som en hører det
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
ha ørene med seg
følge godt med
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
få høre, få greie på (noe)
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
låne øre til
høre velvillig på
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
musikk i ørene
noe en blir glad for å høre
denne nyheten må ha vært musikk i ørene
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
skurre i ørene
være lite troverdig
budskapet skurret i mine ører
smile fra øre til øre
være svært blid
;
smile bredt
snakke/tale for døve ører
ikke få gjennomslag for ideene sine
de har gode poenger, men snakker for døve ører
;
hele karrieren har hun talt for døve ører
spisse ørene
høre godt etter
orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
til langt/godt/opp over ørene
svært mye
bruke penger til langt over ørene
;
sitte med gjeld til godt over ørene
;
ha gjeld til opp over ørene
tute ørene fulle med
stadig gjenta noe
eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt
;
vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside
dypvannsrigg
,
djupvannsrigg
,
djupvassrigg
,
dypvassrigg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
borerigg
for boring i dypt farvann
Eksempel
en halvt nedsenkbar dypvannsrigg
;
selskapet meldte om økt nedetid på dypvannsriggene sine
Artikkelside
disposisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
disponere
Betydning og bruk
strukturert
inndeling
(1)
av innholdet i en skriftlig eller muntlig framstilling
Eksempel
en klar
disposisjon
;
moren hjalp ham med å sette opp disposisjon
(fri) rådighet
Eksempel
stille til
disposisjon
;
stå til
disposisjon
for noen
det å
disponere
(2)
over noe
;
pengeplassering
Eksempel
gjøre sine
disposisjoner
;
bankdirektøren ble kritisert for uheldige
disposisjoner
det å være
disponert for
noe
Eksempel
ha
disposisjon
for en sykdom
;
forandringene kan knyttes til arvelige disposisjoner
Artikkelside
haukeklo
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klo
(1)
på
hauk
(1)
Eksempel
duene var redde for haukeklørne
finger med form som
haukeklo
(1)
Eksempel
han grep etter meg med haukeklørne sine
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
, av
ut
Betydning og bruk
under åpen himmel
;
i friluft
;
utendørs
;
motsatt
inne
(1)
Eksempel
gå
ute
og fryse
;
ligge
ute
;
barna var
ute
og lekte
;
ute på trappa
;
han lette ute og inne
på et sted unna et visst utgangspunkt
;
borte
(1)
Eksempel
ute på fjorden
;
ute på gangen
;
ute på landstedet
ikke hjemme
;
ikke til stede
Eksempel
sjefen er
ute
;
være
ute
og handle
hjemmefra i lengre tid
;
i utlandet
;
på fremmed sted
Eksempel
våre landsmenn hjemme og
ute
;
hun er ute på langfart
hjemmefra for å være selskapelig
Eksempel
være ute på byen
;
de var ute til langt på natt
utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke
eller lignende
Eksempel
kyllingen er ute av skallet
;
skjorta di henger ute
brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert
eller lignende
Eksempel
han er
ute
av historien
;
gården er ute av familien
i virksomhet
;
på ferde
;
til stede
Eksempel
være
ute
med strekene sine
;
han er
ute
og skriver i avisen igjen
;
er det du som er
ute
og går
;
være
ute
etter revansj
;
når ulykken er
ute
brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
Eksempel
være
ute
for et uhell
;
hun var ute for en svindler på ferien
til ende
;
forbi, slutt
;
utgått
Eksempel
eventyret er
ute
;
før året er
ute
;
tiden er ute
ikke på moten
;
ikke etterspurt
;
motsatt
inne
(6)
Eksempel
de gammeldagse vekkerklokkene er helt
ute
Faste uttrykk
hundre og ett ute
det ser virkelig ille ut
;
spillet er tapt
;
jamfør
hundreogen
hvis dette går galt, er hundre og ett ute
;
nå er hundre og ett ute
ille ute
i store vanskeligheter
;
i fare
får du motorstopp her, er du ille ute
ute av spill
ikke kunne delta i noe
;
ikke være aktivt med på noe
være sent ute
være (for) sen til noe
;
være forsinket
være sent ute med julehandelen
;
han var altfor sent ute til toget
være ute av seg
kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse
eller lignende
han var ute av seg av sorg
;
jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
være ute etter
prøve å treffe
;
prøve å få has på (noen)
være ute med noen
ikke være håp om redning
;
være fortapt
hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
gå ut av huset
;
se ut av vinduet
;
kom deg ut!
bryte seg ut av fengsel
;
bli kastet ut
;
slå ut vannet i glasset
;
ta noe ut av kjøleskapet
;
komme seg ut av vannet
;
rope ut mot gata
;
få giften ut av kroppen
;
ta bestikk ut av skuffen
;
finne en vei ut
;
pakke ut en presang
brukt som preposisjon:
gå ut døra
;
kikke ut vinduet
;
smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
reise ut av landet
;
ta toget ut av byen
;
grenene vokser ut fra stammen
;
reise ut på landet
;
flytte ut av leiligheten
;
sende ut brev
;
drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
deigen eser ut
;
sy ut kjolen
;
strekke ut armene
;
brette ut et ark
;
bygge ut huset
;
arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
låne ut penger
;
dele ut løpesedler
;
bli nødt til å punge ut
;
leie ut en bil
brukt for å uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
lese ut boka
;
sove ut etter nattevakt
;
slite seg ut
;
fylle ut et skjema
;
drikke ut glasset
;
holde ut påkjenningene
;
stå løpet ut
;
ruste ut et skip
;
hale ut tiden
brukt som preposisjon:
bli værende ut året
;
bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
dø ut
;
blåse ut lyset
;
tiden rant ut
;
bålet brant ut
;
flere ord har falt ut av teksten
;
vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
tisse seg ut
;
skitne ut klærne
;
snakke ut om problemene sine
;
slite ut klærne
;
dumme seg ut
;
drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
det ser rart ut
;
ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
ta ut penger
;
velge ut en kandidat
;
melde seg ut av laget
;
plukke ut varer
;
skille seg ut i klassen
;
se seg ut noen nye klær
;
spilleren ble byttet ut
;
varen er gått ut av sortimentet
;
laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
blir du med en tur ut?
ta en liten tur ut
;
gå ut og leke
;
jeg trenger å komme meg mer ut
;
dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest
;
jamfør
ute
(5)
Eksempel
skal du ut i kveld?
vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
gå ut på balkongen
;
legge ut på havet
;
liste seg ut på gulvet
;
forsvinne ut i skogen
;
svinge ut på veien
;
snike seg ut på badet
;
ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
gi ut en bok
;
komme ut som homofil
;
gå ut med navnet til offeret
;
ikke ville ut med noe
;
nå ut med budskapet
;
legge ut noe på nettet
;
legge ut om skilsmissen sin
;
opplysningene har blitt lekket ut
;
buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
sovne tre minutter ut i filmen
;
skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
kaste seg ut i noe nytt
;
bli tvunget ut i arbeidsløshet
;
gå ut i permisjon
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp
;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen
;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende
;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem
;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden
;
ut med det gamle og inn med det nye
;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
de var så forvirret at de visste verken ut eller inn
Artikkelside
tid
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíð
Betydning og bruk
fenomener, hendelser eller tilstander i en
irreversibel
prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år
eller lignende
Eksempel
tiden
går
;
det var som om
tiden
stod stille
;
arbeidet trakk ut i tid
;
vi har ingen tid å miste
;
tiden
faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer
;
tidsrom
;
varighet
Eksempel
vi har heldigvis god
tid
;
får vi tid til å spise før vi går?
det tok lang tid å få jobben gjort
;
la henne få
tid
på seg til å bli ferdig
;
vi kan ikke kaste bort tiden på prat
;
hun tok seg god
tid
på veien
;
kan du ta
tiden
på meg?
jeg tok meg tid til en kopp kaffe
;
han kom i mål på en god tid
;
dommeren blåste for full
tid
som etterledd i ord som
arbeidstid
betenkningstid
spilletid
tidspunkt
,
øyeblikk
(2)
Eksempel
vi gikk på skolen på samme tid
;
tiden
er inne for å gjøre noe nytt
;
dette er ikke tiden for å klage
;
det er tid for oss å gå
;
min
tid
skal komme
;
alt til sin
tid
;
det var på høy
tid
at du kom
;
jeg fikk grå hår før
tiden
som etterledd i ord som
avgangstid
leggetid
tidsalder
,
epoke
Eksempel
i atten hundre og den
tid
;
opp gjennom
tidene
;
i svunne
tider
;
bedriften har klart seg gjennom skiftende tider
;
det var tider det!
i tider som disse må vi stå sammen
;
det går mot hardere tider
;
det går mot lysere
tider
;
hun er
tidenes
største langrennsløper
som etterledd i ord som
dyrtid
glanstid
velmaktstid
tidsregning
Eksempel
norsk
tid
som etterledd i ord som
soltid
sommertid
vintertid
del av døgnet
Eksempel
i morgen på disse tider
som etterledd i ord som
dagtid
nattetid
i grammatikk:
tempus
Eksempel
verbets
tider
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig
;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene
;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse
;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse
;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen
;
forkortet
f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå
;
underholde seg
fordrive
tiden med å strikke
;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt
;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet
;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig
;
jevnlig, ofte
han avbryter hele
tiden
;
vi får ny kunnskap hele tiden
;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste
eller
rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung
;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min
tid
som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid
;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag
;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden
;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden
;
etter hvert
;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert
;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
dette er den mest populære filmen i nyere tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høy tid å gå hjem
;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
på rett tidspunkt
;
det at et tidspunkt er kommet
det er på tide å gå
i siste liten
;
på høy tid
nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode
;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse
;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
;
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant
;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager
;
fjern fortid
;
forgangen
tid
minner fra en svunnen tid
;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt
for eksempel
et løp eller en oppgave
;
utføre
tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet
;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengs
;
la være å forsere
;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse
;
starten av historien
;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft
;
forvitring
(1)
tåle tidens tann
;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
nyere tid
(1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta
;
hele tiden,
støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider
;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider
;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
alltid, bestandig
vi prioriterer barn og unge til enhver tid
;
han prøver til enhver tid å prioritere familien
når som helst
til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til
;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben
Artikkelside
1
2
3
…
74
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
74
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100