Avansert søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

adverb

til siden, med siden først;

sidelangs

substantiv hankjønn

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opprinnelig av latin volvere ‘snu’

i fekting: rask vending for å unngå støt
stup med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
i dressurridning: det å styre hest i ring, for eksempel med tømme som en trener holder i sentrum

verb

av norrønt skriðna ‘gli’

gli sidelengs

skrense bort i/borti
støte så vidt mot (ved skrensing)
sjåføren skrenset bort i en parkert bil;
bilene har skrenset borti hverandre

substantiv intetkjønn

norrønt hjól

rund skive eller ring med eiker som snur rundt en aksel
Eksempel
- en vogn med fire hjul;
- hjulene i et urverk
- - bilhjul
  - drivhjul
  - rokkehjul
  - skovlhjul
  - svinghjul
  - sykkelhjul
  - tannhjul
i overført betydning: kretsløp, utviklingsgang
Eksempel
- tidens hjul går og går;
- lykkens hjul;
- vi er små hjul i samfunnsmaskineriet
noe som minner om hjul (1)
- - pariserhjul
  - solhjul

femte hjul på vogna
(kjenne seg som eller være) til overs
holde hjulene i gang
holde virksomheten i gang
ligge på hjul
kjøre, løpe like bak en konkurrent;
lure like bak
slå hjul
svinge kroppen sidelengs helt rundt med mellomlanding på hendene slik at beina beskriver en sirkel i lufta
steile og hjul
om eldre forhold: strafferedskap i form av et hjul som ligger vannrett på en spiss stang, der radbrekkede og henrettede forbrytere ble lagt
bli lagt på steile og hjul