Bokmålsordboka
skrense
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrense | skrenser | skrensa | har skrensa | skrens! |
| skrenset | har skrenset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrensa + substantiv | skrensa + substantiv | den/det skrensa + substantiv | skrensa + substantiv | skrensende |
| skrenset + substantiv | skrenset + substantiv | den/det skrensede + substantiv | skrensede + substantiv | |
| den/det skrensete + substantiv | skrensete + substantiv | |||
Opphav
av norrønt skriðna ‘gli’Betydning og bruk
gli sidelengs
Eksempel
- bilen skrenset på det glatte føret
Faste uttrykk
- skrense bort i/bortistøte så vidt mot (ved skrensing)
- sjåføren skrenset bort i en parkert bil;
- bilene har skrenset borti hverandre