Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

semittisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av semittisk (2

Betydning og bruk

gren av afroasiatiske språk;

semittisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder semitter og semittisk (1
Eksempel
  • et semittisk språk;
  • jødedom, kristendom og islam har et felles semittisk opphav

kamel

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊl

Opphav

norrønt kamell, gjennom lavtysk og gresk kamelos; fra semittisk gamal ‘pukkeldyr’

Betydning og bruk

  1. klauvdyr med pukkel;
    fellesbetegnelse for kamel (2) og dromedar
  2. kamel (1) med to pukler;
    Camelus bactrianus

Faste uttrykk

  • svelge/sluke kameler
    godta noe som en egentlig er imot for å oppnå noe annet
    • begge partene måtte svelge noen kameler;
    • partiet sluker kameler for å komme i regjering

balsam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt balsamr, gjennom latin, fra gresk; opprinnelig semittisk basama ‘dufte’

Betydning og bruk

  1. velluktende saft av harpiks og eterisk (1) olje, særlig fra balsamtreet, brukt til parfymer og i medisin
  2. middel (1, 1) til å stelle hår eller hud med
    Eksempel
    • en balsam for glansfullt hår
  3. i botanikk: prydplante i kurvplantefamilien;
    Balsamita major

Faste uttrykk

  • balsam for sjelen
    noe som gir mental lindring og trøst
    • frisk luft er balsam for sjelen

afroasiatisk

adjektiv

Opphav

av afro-

Betydning og bruk

som gjelder både Afrika og Asia

Faste uttrykk

afroasiatiske språk

Betydning og bruk

språkfamilie som omfatter flere språkgrupper i Midtøsten og det nordlige Afrika, blant annet semittisk (1, egyptisk (1, kusjittiske språk og berberspråk;

makaber

adjektiv

Opphav

fra fransk; opprinnelig trolig fra semittisk

Betydning og bruk

nifs, uhyggelig, grotesk
Eksempel
  • en makaber forestilling;
  • makaber humor;
  • en makaber spøk

babel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra semittisk; etter navnet på oldtidsbyen Babylon der det ifølge beretningen om Babels tårn i 1. Mos 11,9 oppstod store språkforskjeller

Betydning og bruk

  1. sted med stor (språklig) forvirring
  2. moralsk fordervet storby

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’

Betydning og bruk

  1. etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
  2. person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
    Eksempel
    • norske og danske jøder;
    • jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge

almanakk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk almenikhiaka; fra semittisk

Betydning og bruk

kalender med astronomiske opplysninger, opplysninger om merkedager, helligdager og annet