Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

seiling, segling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tur av fartøy i rutefart, overfart
    Eksempel
    • det er tre seilinger per uke Bergen–Newcastle

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen nedse tommel;
    • vende seg til myndighetenehenvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender segoveralt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vendelegge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en

strekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som strekk (1

Betydning og bruk

  1. avstand mellom to festepunkter, for eksempel for en luftkabel;
    Eksempel
    • det lengste strekket over fjorden er 3000 m
  2. Eksempel
    • kjøre et langt strekk
  3. i seiling: vei mellom to vendinger under kryssing;

Faste uttrykk

  • i ett strekk
    i ett kjør;
    uten stans
  • i strekk
    sammenhengende
    • arbeide 13 timer i strekk

lens 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lense (3

Betydning og bruk

seiling unna vinden

innenskjærs, innaskjærs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som fins eller foregår innenfor holmer og skjær
    Eksempel
    • innenskjærs farvann;
    • innenskjærs seiling
  2. brukt som adverb: innenfor holmer og skjær
    Eksempel
    • fartøyet gikk innenskjærs

kabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt kafli ‘rundt trestykke’

Betydning og bruk

  1. i seiling: liten blokk (6) med tau for å holde seilet inntil masta

sjøsterk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke blir sjøsyk
    Eksempel
    • han er sjøsterk og liker seiling
  2. Eksempel
    • et sjøsterkt skip

regatta

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, opprinnelig ‘kapproing i gondoler’, av riga ‘rekke’

Betydning og bruk

konkurranse i roing eller seiling;