Bokmålsordboka
regatta
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en regatta | regattaen | regattaer | regattaene |
Opphav
fra italiensk, opprinnelig ‘kapproing i gondoler’, av riga ‘rekke’Betydning og bruk
konkurranse i roing eller seiling;