Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’

Betydning og bruk

  1. evne til å sanse
    Eksempel
    • de fem sansene syn, hørsel, følelse, lukt og smak;
    • ha sine sansers fulle bruk
  2. interesse, forståelse, skjønn
    Eksempel
    • ha sans for musikk;
    • ha økonomisk sans
  3. Eksempel
    • det er ikke sunn sans i det du sier

Faste uttrykk

  • ha en sjette sans
    være synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling
  • sjuende sans
    almanakk med plass til egne notater

sanse

verb

Betydning og bruk

legge merke til;
Eksempel
  • ikke sanse noen ting;
  • han sanset ikke det han leste

Faste uttrykk

  • sanse seg
    komme til seg selv

usvikelig

adjektiv

Betydning og bruk

som sjelden eller aldri svikter;
Eksempel
  • ha en usvikelig lojalitet mot noen;
  • ha en usvikelig tro på kjærligheten
  • brukt som adverb:
    • ha en usvikelig fin sans for noe

synestesi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

det at påvirkning av én sans (1) framkaller opplevelser som samtidig svarer til en annen sans
Eksempel
  • å se farger når en hører lyd, kan være synestesi

velutviklet, velutvikla

adjektiv

Betydning og bruk

som er godt utviklet;
Eksempel
  • velutviklede muskler;
  • ha en velutviklet sans for humor;
  • gutten har en velutviklet fantasi

stilsans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

estetisk sans;
sans for en harmonisk, ren stil

umusikalsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler sans eller øre for musikk
    Eksempel
    • et umusikalsk menneske
  2. i overført betydning: lite taktfull;
    Eksempel
    • en umusikalsk kommentar

språkøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av øre (3

Betydning og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Eksempel
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp barns språkøre
  2. evne til å lære og kjenne igjen fremmede språk og dialekter
    Eksempel
    • innlæreren har et godt språkøre

sirlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av sir (1 opprinnelig ‘pyntelig, med sans for det pyntelige’

Betydning og bruk

som er gjort med omtanke og svært nøyaktig;
pertentlig, ordentlig, elegant
Eksempel
  • en sirlig håndskrift

sjuende sans

Betydning og bruk

almanakk med plass til egne notater;