Avansert søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

sannferdig

adjektiv

Opphav

jamfør -ferdig

Betydning og bruk

som holder seg til sannheten

Eksempel

han er alltid sannferdig;
en sannferdig historie

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

sannferdig, oppriktig, uforstilt
Eksempel
- være ærlig mot en;
- si en sin ærlige mening
- i forbindelsen
pålitelig, rettskaffen, hederlig
Eksempel
- en ærlig og tro tjener
som adverb: ordentlig, virkelig
Eksempel
- skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen
om eldre forhold: som ikke er dømt til æreløshet (2)

Faste uttrykk

ærlig talt
når sannheten skal sies

sannhetskjærlig

adjektiv

Betydning og bruk

som alltid holder seg til sannheten;

sanndru, sannferdig

sanndru

adjektiv

Opphav

av eldre dansk sand ‘sannhet’ og dru; samme opprinnelse som drøy

Betydning og bruk

sannferdig, pålitelig

Eksempel

et sanndru menneske

sanningskjær

adjektiv

Betydning og bruk

sanndru, sannferdig

sannsagn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sannferdig, pålitelig beretning;

Eksempel

det gikk sannsagn om hendingen

-ferdig

adjektiv

Uttale

-færˊdi

Betydning og bruk

etterledd brukt om noe eller noen som er eller opptrer på en bestemt måte;

i ord som lettferdig, sannferdig og stillferdig

oppriktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘opprett, rett ut’

Betydning og bruk

ærlig, sannferdig, ekte

Eksempel

en oppriktig person;
mene noe helt oppriktig

Faste uttrykk

oppriktig talt
ærlig talt, for å si det rett ut