Avansert søk

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

særskilt

adjektiv

Opphav

jamfør skille (

Betydning og bruk

forskjellig fra andre;

Eksempel

hver elev fikk særskilt behandling;
ha en særskilt interesse for noe

brukt som adverb:
- styret behandlet saken særskilt

zoolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Betydning og bruk

biolog med særskilt fokus på dyr

særinteresse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særskilt interesse (4) eller verdi for en person eller gruppe
Eksempel
- de enkelte gruppers særinteresser måtte vike
aktivitet eller hobby som er av særskilt betydning for en gitt gruppe;
jamfør interesse (3)
Eksempel
- ved siden av jobben har hun mange særinteresser

aparte

adjektiv

Uttale

apaˊrte

Opphav

av fransk à part ‘særskilt, for seg selv’

Betydning og bruk

uvanlig, sjelden (, 1), enestående, underlig

særlig

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Betydning og bruk

som er utenom det vanlige;

særskilt, spesiell

Eksempel

i særlige tilfeller;
bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i offentlig rett

brukt som adverb:
- skaden ble ikke særlig stor;
- været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
- mye storm på kysten, særlig ille var det i november

særordning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

særskilt ordning for en person eller gruppe

Eksempel

særordninger kan oppleves som urettferdige

særgruppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

særskilt gruppe

Eksempel

representere en særgruppe i samfunnet

spesialtrene

verb

Betydning og bruk

trene på noe særskilt;

jamfør spesialtrent

Eksempel

spesialtrene på straffespark

spesialisert

adjektiv

Opphav

av spesialisere

Betydning og bruk

som krever særskilt kunnskap eller har spesielle egenskaper

Eksempel

en spesialisert produksjon

en sak for seg

Betydning og bruk

et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt;

Se: sak, seg

Resultater per side: