Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

retorikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være dyktig til å ordlegge seg;
  2. lære om retorikk (1)

de frie kunster

Betydning og bruk

kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Se: kunst

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig

vrengebilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

framstilling som gjengir noe i en så forvrengt form at det virker rart eller spottende;
Eksempel
  • retorikk basert på et vrengebilde av virkeligheten

trivium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘std der tre veier møtes’, av tri- og via ‘veg’, jamfør tri-

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de tre frie kunstene som ble regnet som sentrale i antikken og middelalderen: grammatikk, retorikk og dialektikk;

talekunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å kunne ordlegge seg godt;

splittende

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • splittende retorikk;
  • en splittende leder

sofist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. omvandrende lærer i antikkens Hellas som underviste i filosofi og la stor vekt på retorikk og argumentasjon
  2. person som villeder andre ved hjelp av spissfindigheter og logiske feilslutninger;
    en som legger vekt på uvesentlige detaljer;

kvasivitenskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

som gir seg ut for å være vitenskapelig uten å oppfylle kravene til vitenskapelighet
Eksempel
  • kvasivitenskapelig retorikk

krigersk

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som er preget av eller minner om krig (1)
    Eksempel
    • det var krigerske tider
  2. stridslysten, kamplysten;
    aggressiv
    Eksempel
    • et krigersk folk;
    • krigersk retorikk;
    • ha en krigersk innstilling