Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

refusere

verb

Opphav

gjennom fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Betydning og bruk

ikke godta;

si nei til;

vrake (1), avvise (2), avslå

Eksempel

forlaget refuserte manuskriptet;
han ble refusert til høstutstillingen