Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

røyke, røke

verb

Opphav

norrønt reykja

Betydning og bruk

  1. behandle med, utsette for røyk
    Eksempel
    • røyke kjøtt
  2. dampe på pipe, sigarett eller sigar
    Eksempel
    • røyke pipe;
    • røyke en sigarett;
    • røyke hasj, marihuana

Faste uttrykk

  • røyke ut
    også: tvinge en til å komme fram med sannheten
Artikkelside

lettrøykt, lettrøket, lettrøkt, lettrøyket

adjektiv

Betydning og bruk

som er røykt lite
Eksempel
  • lettrøykt skinke
Artikkelside

innrøykt, innrøket, innrøkt, innrøyket

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er røykt inn
    Eksempel
    • snadda er godt innrøykt
  2. innsatt med tobakkslukt
    Eksempel
    • rommet var helt innrøykt
Artikkelside

kippers

substantiv hankjønn

Uttale

ki-

Opphav

fra engelsk, opprinnelig ‘hannlaks’

Betydning og bruk

flekt, saltet og røykt sild
Artikkelside

kaviar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; opprinnelig fra tyrkisk

Betydning og bruk

(røykt og) saltet rogn (1
Eksempel
  • russisk kaviar lages av størrogn;
  • sjampanje og kaviar;
  • han spiste skiver med kaviar til lunsj
Artikkelside

knakkpølse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Knackwurst ‘pølse med skinn som sprekker, knekker’

Betydning og bruk

kort, røykt pølse
Artikkelside

wienerpølse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tynn røykt pølse
Artikkelside

sommerkotelett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

røykt og saltet kotelett
Artikkelside

servelatpølse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

krydret, lett røykt pølse av svinekjøtt
Artikkelside

salamipølse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

røykt, sterkt krydret pølse med hvitløk
Artikkelside
Side 1 av 2