Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum eller  pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

svak bøyning

Betydning og bruk

bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterk bøyning;
Se: svak

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

  1. som har liten styrke;
    Eksempel
    • ha svake muskler;
    • han er fysisk svakere enn de andre guttene;
    • en svak vind;
    • motoren er for svak
  2. som tåler lite;
    sykelig, skrøpelig
    Eksempel
    • ha svake nerver;
    • han er svak etter operasjonen
  3. som har liten innvirkning eller kraft
    Eksempel
    • en svak protest;
    • svak motstand;
    • en svak gruppe
    • brukt som substantiv:
      • de svake i samfunnet;
      • ta vare på de svakeste
    • brukt som adverb:
      • de svakest stilte skal skjermes
  4. som har liten makt eller autoritet
    Eksempel
    • en svak ledelse
  5. som en nesten ikke legger merke til
    Eksempel
    • kjenne en svak lukt;
    • høre en svak lyd;
    • en svak nedgang i arbeidsledigheten;
    • inflasjonen ble svakere enn ventet
    • brukt som adverb:
      • rommet er svakt opplyst;
      • terrenget helte svakt
  6. lite fast;
    unnfallende
    Eksempel
    • være svak i troen
  7. lite solid;
    usikker
    Eksempel
    • ha svak økonomi
  8. lite vellykket;
    dårlig
    Eksempel
    • en svak prestasjon;
    • svake resultater;
    • laget har fått en svak start på sesongen;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelmessig bøying;
    til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • svak bøyning
    bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterk bøyning
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • være svak for
    gjerne ville ha;
    ikke kunne motstå
    • han er svak for sjokolade

stikke 2

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre et spisst redskap inn i noe eller noen
    Eksempel
    • stikke kniven i noen;
    • stikke noen ned;
    • stikke hull på noe;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på en nål;
    • hun stikker ham med nålen i foten;
    • myggen stakk som besatt
  2. gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
    Eksempel
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkende øyne
  3. få en plutselig innskytelse
    Eksempel
    • hva var det som stakk henne?
  4. føle en plutselig smerte
    Eksempel
    • det stakk i tanna
  5. bevege, føre
    Eksempel
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke noe til side;
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • hun stikker papirene ned i veska;
    • han stakk til henne en pakke
  6. gå raskt, smette;
    dra, fare
    Eksempel
    • stikke bort i butikken etter noe;
    • komme stikkende;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. være synlig eller framstående i en viss retning fra en skjult posisjon
    Eksempel
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • gresstuster stikker opp av snøen;
    • mobilen stakk opp av lomma;
    • hodet stikker ut av vinduet;
    • føttene stikker fram under dyna;
    • tennene stikker ned fra overleppa
  8. i ballspill: treffe med ball
    Eksempel
    • hun var flink til å stikke motspillerne
  9. i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
    Eksempel
    • stikke tieren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å overgå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe);
    jamfør avstikkende
  • stikke dypt
    • nå langt nedover
      • båten stikker nokså dypt
    • ha god forankring
      • godheten hans stikker ikke så dypt
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke i
    begynne
    • hun stakk i å gråte
  • stikke innom
    gjøre en snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noe under
  • stikke ut
    planlegge retning
    • stikke ut kursen;
    • stikke ut en vei

sterk bøyning

Betydning og bruk

om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
jamfør svak bøyning;
Se: sterk
Eksempel
  • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre;
    • filmen har en del sterke scener
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
    • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb

preteritum futurum

Betydning og bruk

verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’;

svake verb

Betydning og bruk

verb som får bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterke verb;
Se: svak, verb
Eksempel
  • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb

sterke verb

Betydning og bruk

i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
til forskjell fra svake verb;
Se: sterk, verb
Eksempel
  • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb

preteritum perfektum

Betydning og bruk

verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’;