Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

diakon

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘tjener, prestemedhjelper’; samme opprinnelse som degn

Betydning og bruk

  1. person med bachelorgrad innen helse- og sosialfag eller pedagogikk og mastergrad i diakoni som utfører sosialt arbeid
    Eksempel
    • arbeide som diakon i en menighet
  2. om utenlandske forhold: lavere geistlig

klerk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klerkr, gjennom gammelengelsk og lavtysk, fra middelalderlatin clericus, av gresk kleros ‘lodd’, opprinnelig ‘presteskap valgt ved loddkasting’; jamfør kleresi

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: prestevidd person;
    prestemedhjelper som får geistlig opplæring
  2. om eldre forhold: skriver, sekretær hos fyrste

degn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djákn, gjennom latin, av gresk diakonos ‘prestemedhjelper’; samme opprinnelse som diakon

Betydning og bruk

om eldre forhold: klokker