Artikkelside

Bokmålsordboka

diakon

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en diakondiakonendiakonerdiakonene

Opphav

fra gresk ‘tjener, prestemedhjelper’; samme opprinnelse som degn

Betydning og bruk

  1. person med bachelorgrad innen helse- og sosialfag eller pedagogikk og mastergrad i diakoni som utfører sosialt arbeid
    Eksempel
    • arbeide som diakon i en menighet
  2. om utenlandske forhold: lavere geistlig