Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

prest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prestr; samme opprinnelse som presbyter

Betydning og bruk

  1. person med teologisk utdanning og kirkelig innvielse som gjør tjeneste i en menighet
  2. person som står for seremonier og forkynnelse i et religiøst samfunn

Faste uttrykk

  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode

når det regner på presten, så drypper det på klokkeren

Betydning og bruk

når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode;

gå for presten

Betydning og bruk

gå til konfirmantundervisning;
Se: , prest

residerende kapellan

Betydning og bruk

om eldre forhold: prest som fungerte som avløser for sognepresten;
forkortet res.kap.;

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier;
  2. innsette i geistlig embete
    Eksempel
    • bli viet til prest
  3. bruke mye tid og krefter på noe
    Eksempel
    • vie livet sitt til vitenskapen
  4. gi oppmerksomhet til
    Eksempel
    • bli viet mye oppmerksomhet
  5. Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården

skrifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som skrift (1 opprinnelig ‘det å foreskrive en bot’

Betydning og bruk

vedkjenning overfor en prest av synder en har begått;
Eksempel
  • gå til skrifte;
  • stå skrifte

Faste uttrykk

  • stå til skrifte for
    bli irettesatt
  • ta i skrifte
    ta i forhør og irettesette

residere

verb

Opphav

fra latin, av re- og sedere ‘sitte’

Betydning og bruk

bo, oppholde seg

Faste uttrykk

  • residerende kapellan
    om eldre forhold: prest som fungerte som avløser for sognepresten;
    forkortet res.kap.

pontifikalier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ornat for prest eller biskop
  2. staselig embetsdrakt;
    stasklær

Faste uttrykk

  • i fulle pontifikalier
    med riktig (seremoniell) bekledning
    • en major i fulle pontifikalier

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Eksempel
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Eksempel
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

kjole

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk , av kjortel

Betydning og bruk

  1. klesplagg med liv og skjørt i ett stykke
    Eksempel
    • fotsid kjole;
    • en kort, svart kjole
  2. fotsid embetsdrakt for prest;
  3. mannsdrakt med knelang jakke eller frakk;

Faste uttrykk

  • kjole og hvitt
    selskapsantrekk til menn med svart snippkjole og bukse og hvit skjorte