Bokmålsordboka
presbyter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en presbyter | presbyteren | presbytere | presbyterne |
Opphav
fra gresk, opprinnelig ‘den eldste (av to)'Betydning og bruk
- menighetsforstander i oldkirken
- lekmannsmedlem av forstanderskapet i kalvinsk menighet