Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit;
    • tapet av datteren preger dem fremdeles;
    • skandalen har preget nyhetsbildet de siste ukene
  2. Eksempel
    • prege mynter

tekstunivers

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

helhet av tanker eller forestillinger som preger verkene til en forfatter;
jamfør univers (2)
Eksempel
  • forfatterens underfundige tekstunivers;
  • tekstuniverset til bandet henter inspirasjon fra folkeeventyrene

stemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stemme (2

Betydning og bruk

  1. sinnstilstand som preger en person eller gruppe
    Eksempel
    • være i god stemning;
    • selskapet var i løftet stemning;
    • stemningen i salen var høy
  2. holdning, innstilling
    Eksempel
    • greie å snu stemningen;
    • det var stemning for å utsette saken
  3. Eksempel
    • månen skapte en trolsk stemning

Faste uttrykk

  • komme i stemning
    bli i godt humør

univers

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av universus ‘altomfattende’

Betydning og bruk

  1. jorda og alt som eksisterer i verdensrommet;
    Eksempel
    • utforske universet
  2. helhet av erfaringer, tanker eller forestillinger som preger en person, en gruppe eller et miljø
    Eksempel
    • dyrke særegne musikalske univers;
    • de lever i sitt eget, lille univers
  3. oppdiktet verden
    Eksempel
    • Harry Potters magiske univers

kystkultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kultur som preger kystområder

konkurransesituasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

situasjon som preger konkurransen
Eksempel
  • hun taklet konkurransesituasjonen godt

byggestil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stil (1) som preger et bygg;

kameratslig

adjektiv

Betydning og bruk

som preger forholdet mellom kamerater;
fortrolig, grei, liketil
Eksempel
  • ha et kameratslig forhold til noen;
  • snakke i en kameratslig tone;
  • kameratslig samvær

høykulturell, høgkulturell

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller preger elitekulturen;
Eksempel
  • i høykulturelle kretser

bagasje

substantiv hankjønn

Uttale

bagaˊsje

Opphav

fra fransk , av gammelprovençalsk baga ‘sekk, pung’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • reise med lite bagasje;
    • innsjekket bagasje
  2. i overført betydning: gruppe livserfaringer, opplevelser, kvalifikasjoner eller lignende som preger en
    Eksempel
    • ha en del bagasje fra tidligere forhold;
    • ha traumatiske opplevelser med seg i bagasjen;
    • få viktig kunnskap med i bagasjen
  3. i bestemt form entall: bagasjerommet på en bil
    Eksempel
    • jeg la sekken i bagasjen