Bokmålsordboka
høykultur, høgkultur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høgkultur | høgkulturen | høgkulturer | høgkulturene |
| en høykultur | høykulturen | høykulturer | høykulturene |
Betydning og bruk
- høyt utviklet kultur (1)
Eksempel
- den minoiske sivilisasjonen på Kreta var den første europeiske høykultur
- kulturliv på høyt nivå;jamfør finkultur
Eksempel
- tradisjonell høykultur som opera og teater